Hunden Findus! (Til ettertanke)

Fant denne teksten her p facebook, og begynte tenkte litt! Begynte faktisk grte. Syntes s synd p snne hunder som kommer til et fint hjem og har det helt topp! men etter noen r blir dem kasta ut, enten kommer til ny familie, eller snn som Findus..

(Dere burde lese dette!)

Som valp underholdt jeg deg med mine narrestreker og fikk deg til le. Du kalte meg ditt barn, og p tross av en del gjennomtygde sko og et par delagte pynteputer ble jeg dinbeste venn. Nr jeg hadde vrtumulig sa du til meg med lftet pekefinger "hvordan kunne du gjre det?", men s lot du deg formilde og kldde meg p magen.

Det tok litt lenger tid enn forventet for meg bli renslig fordi du hadde det fryktelig travelt, men vi samarbeidet om saken. Jeg huskernettene i sengen, hvor jeg trykket nesen mininn mot deg og lyttet til dine betroelser og innerste tanker, og jeg var overbevist om at livet ikke kunne bli bedre. Vi gikk lange turer og lp i parken, kjrte bil og stoppet for spise is (jeg fikk kun kjeksen," is ikke er bra for hunder" sa du)

Jeg gikk lange turer i solen, mens jeg ventet p at du skulle komme hjem sent p dagen. Litt etter litt begynte du bruke mer tid p ditt arbeide og din karriere og mer tid p lete etter en menneskevenn.

Jeg ventet tlmodig p deg, trstet deg i kjrlighetssorg og skuffelser,skjelte deg aldri ut for drlig dmmekraft, men tumlet rundt av glede nr du kom hjem- ogs da du ble forelsket. Hun som n er din hustru er ikke et "hundemenneske" ? allikevel bd jeg henne velkommen til vrt hjem, prvde vise henne hengivenhet og lystret henne. Jeg var lykkelig, fordi du var lykkelig.

S kom menneskebabyene, og jeg delte din begeistring. Jeg var oppslukt av de sm lyserde vesnene og deres lukt, og jegville s gjerne ogs ta meg av dem. Men hun og du var redde for at jeg kunne komme til gjre dem noe, og jeg tilbrakte strstedelen av tiden forvisttil et annetvrelse eller et hundebur. h, hvor jegallikevel lengtet etter elske dem, men jeg ble hurtig en "kjrlighetsslave".

Etterhvert som de vokste opp ble jeg deres venn. De klamret seg fast ipelsen minog trakk seg opp p vaklende bein, de stakk fingrene i mine yne, underskte mine rer og kysset meg p nesen.Jeg elsket alt ved dem og deres kjrtegn ? for dine kjrtegn var s skjeldne ? og jeg ville ha forsvart dem med mitt liv om ndvendig. Jeg pleide liste meg inn i deres seng og lytte til deres bekymringer og innerste tanker, og sammen ventet vi p lyden av din bil i innkjrselen..

Detvar en tid du, hvis noen spurte deg om du hadde hund ? tok frem et bilde av meg ut av lommeboken din og fortalte dem historier om meg. Gjennomde senere r har du bare svart "ja" og skiftetemne. Jeg er gtt fra vre "din hund" til "bare en hund", og du bryr deg ikke om ha utgifter i forbindelse med meg..

N har du ftt et jobbtilbud i en annen by, ogdu og din familie flytter til en leilighet, hvor det ikke er husdyrtillatelse . Du har truffet den riktige beslutningen fordin " familie" , men detvar en tidda jeg var den eneste familiedu hadde.Jeg var begeistret over kjreturen inntil vi ankom til internatet.

Det luktet av hunder og katter, av frykt og av hplshet. Du utfylte papirene og sa "Jeg vetdu vil finne et godt hjem tilhenne". De trakk p skulderen og kikket pinlig berrt p deg. Dekjente virkeligheten for en middelaldrende hund, selv en med "papirer"

Du var ndt til riste din snns fingre vekk fra mitt halsbnd, mens han skrek "Nei, pappa! Du m ikke la dem ta hunden min!" Og jeg ble bekymret for ham og for hva du nettopp hadde lrt ham om vennskap og lojalitet, om kjrlighet og ansvar og om respekt for alt levende. Du klappet meg p hodet til farvel, unngikk mine yne og avslo hflig ta mitt halsbnd og line med. Du hadde en deadline du skulle n, og det har jeg ogs n..

Da du var gtt, sa de to koselige damene at du sikkert hadde kjent til din forestende flytting mneder i forveien, men ikke hadde gjort noe forskp finneet annet hjem til meg. De ristet p hodet og sa "Hvordan kunne du gjre det?"

Deer s oppmerksomme ovenfor ossher p internatet som travle hverdager tillater.De frer oss selvflgelig, men jeg har mistet appetitten for flere dager siden.

I begynnelsen, nr noen gikk forbi lpegrden min, sprang jeg til forsiden i hp om at det var deg ? at du hadde skiftet mening ? at det hele bare var en vond drm..

Ellerjeg hpet at det i det minste ville vre noen som brd seg om meg, en eller annen som ville redde meg. Da jeg inns at jeg ikke kunne konkurrere med de glade hundevalpene der ? uvitende om deres egen skjebne ? som boltret seg frem for f oppmerksomhet, trakk jeg meg tilbakei ethjrne og ventet..

Jeg hrte hennes stegda hun kom til megmot slutten avdagen, og jeg trasket etter henne gjennom gangen til et annet rom. Et velsignetstille rom. Hun sattemeg p et bord og kldde mine rer og sa at jeg ikke skulle vre redd. Mitt hjerte banket i forventning omdet som skulle skje, men det var ogs en flelse av lettelse.

Kjrlighetsslavens dager var talte. Som det er min natur, var jeg mer bekymret for henne. Den byrde hun brer veier tungt p henne, og det vet jeg p samme mte som jeg alltid visste hvordan du hadde det.

Forsiktig la hun en represse om mitt forben mensen tre trillet nedover henneskinn. Jeg slikket henne p hnden p samme mte som jeg pleide trste deg for s mange r siden. Profesjonelt stakk hun nlen inn ien blodre..

Da jeg merket stikket og den kjlige vsken lpe gjennom min kropp la jeg meg svnig ned, kikket henne inn i hennes vennlige yne og mumlet "Hvordan kunne du gjre det?" Kanskje forstod hun mitt hundesprk , for hun sa "unnskyld".

Hun klemte megog forklarte fort at det var hennes jobb srge for at jeg kom til et bedre sted, hvor jeg ikke ville bli til sidesatt eller mishandlet eller forlatt ellermtte klare meg selv- et sted med kjrlighet og lys s meget annerledes enn dette jordiske sted..

Med en siste kraftanstrengelse forskte jeg med et haledunk uttrykke at "Hvordan kunne du gjre det?" ikke var rettet mot henne..

Det var deg, min elskede herre, jeg tenkte p! Jeg vil tenke p deg og vente p deg for evig. Mtte alle i ditt liv vise deg s stor lojalitet <3 <3 <3


Jim Willis 2001




2 kommentarer

Robot Tina

11.des.2010 kl.21:46

Den der rrte meg til trer ogs Pernille. :(

Pernilletorsvik

18.des.2010 kl.15:34

hmm :(

Skriv en ny kommentar

pernilletorsvik

pernilletorsvik

15, Skedsmo

Hei jeg er en jente p 15 r, som skriver om det som faller meg inn.

Kategorier

Arkiv

hits